JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

For mange utdannes «feil», ifølge IE&FLT

For mange utdannes «feil», ifølge IE&FLT

MÅ OPP PÅ RIKTIG NIVÅ: Dersom vi ikke kan levere høyrere yrkesfaglig utdanning på høyere nivå enn i dag, vil det svekke norsk konkurransekraft, ifølge Henning Skau.

MÅ OPP PÅ RIKTIG NIVÅ: Dersom vi ikke kan levere høyrere yrkesfaglig utdanning på høyere nivå enn i dag, vil det svekke norsk konkurransekraft, ifølge Henning Skau.

Erlend Angelo

Høyere yrkesfaglig utdanning må få muligheten til å levere utdanning på høyeste nivå – hvis ikke vil vi tape i internasjonal konkurranse, slår Henning Skau i IE&FLT fast. Han er glad for at LO setter etter- og videreutdanning på dagsorden i årets tariffrevisjon.

kai.hovden@lomedia.no

– Norge bruker mest per innbygger på utdanning, og utdanner samtidig flest med «feil» kompetanse. Med det mener jeg at vi ikke sørger for å utdanne nok innenfor de områdene vi har mest behov for, sier Skau.

Håpet er at dette kan snu som følge av en ventet stortingsmelding, og ved at LO retter søkelyset mot etter- og videreutdanning i årets oppgjør.

Fra utredning til handling

Henning Skau, AU-medlem i nye IE&FLT, var glad for at LO-sekretariatets innstilling til tariffrevisjonen for 2024 også omhandlet etter- og videreutdanning. Som tidligere leder av Organisasjon for Norske Fagskolestudenter har han lenge kjempet for en reform av fagskolesektoren. Nå øyner han og forbundet et håp i form av en stortingsmelding.

– I disse dager jobbes det med en stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning. Når den legges frem våren 2025, håper jeg det endelig vil være slutt på utredninger og rapporter som skal evaluere sektoren, sier Skau.

Henning Skau, AU-medlem i IE&FLT.

Henning Skau, AU-medlem i IE&FLT.

Kai Hovden

– Vi må klare å komme til reell handling. Frykten er at meldingen sier noe om hva som nå skal utredes nok en gang, utdyper han.

På rett nivå

I tillegg til å kjempe for 100.000 fagskoleplasser totalt i Norge, det finnes drøyt 30.000 i dag, er akkreditering på de høyeste utdanningsnivåene viktig for IE&FLT. Enkelt forklart handler det om at også fagskolene skal kunne tilby høyrere yrkesfaglig utdanning på samme nivå som bachelor-, master- og doktorgrad.

– Dette skal ikke gå på bekostning av akademisk utdanning, men være en parallell utdanningssøyle som sikrer at vi har de yrkesfaglige utdanningsnivåene som kreves i et moderne og globalisert arbeidsliv, understreker Skau.

Temaet har vært diskutert lenge, og initiativet har møtt motstand fra både deler av akademia og Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanningen (NOKUT).

– Men så sent som i fjor presenterte NOKUT en utredning som anbefalte at det ble åpnet for de øverste akkrediteringsnivåene også på yrkesfag, slik det er i en rekke land allerede, forteller Skau.

Vi ber Skau forklare hvorfor dette er viktig for norsk konkurransekraft.

– Innen for eksempel sveisefaget kreves det yrkesfaglig utdanning på nivå sju for å kunne utføre enkelte jobber. Dette kommer av internasjonale standarder som norske virksomheter må forholde seg til for å kunne konkurrere med utlandet. Men i Norge får du ikke høyere yrkesfaglig utdanning enn på nivå fem, slik systemet er i dag. Det sier seg selv at dette blir for dumt, og at det er regelverket det er noe galt med, sier han.

I tillegg er Skau opptatt av at kompetansen som norske arbeidstakere allerede har må anerkjennes.

– Mange har både kompetanse på høyere yrkesfaglig nivå, og har jobbet en årrekke innen faget, uten at de får noen anerkjennelse for det. Vi mener det må på plass gode systemer som kan regne dette inn i den formelle kompetansen, sier Skau.

Kan ramme bredere

Ettersom vi ikke har yrkesfaglig utdanning på høyt nok nivå her hjemme, er alternativet å importere kompetanse eller håpe at noen ønsker å reise til utlandet for å ta denne utdanningen. Etter pandemien har vi erfart at mange utenlandske arbeidstakere ikke har kommet tilbake til Norge, og Skau peker på tre faktorer som kan gjøre det enda vanskeligere å rekruttere i fremtiden.

– Kontinuerlig omstilling, det grønne skiftet og eldrebølgen er ikke faktorer som bare rammer Norge. Det treffer bredt også i de landene vi tidligere har hentet arbeidskraft fra, og de vil derfor ha behov for å beholde folkene sine i hjemlandet. Statsråd etter statsråd i Kunnskapsdepartementet har slått fast at vi vil gå tom for folk lenge før vi går tom for penger, minner Skau om.

Derfor mener han det er avgjørende å gjøre noe med rammene og finansieringen av fagskolene, mens det ennå er tid.

Håpet er at et samlet krav fra LO om et etter- og videreutdanningsløft i årets tariffrevisjon, kan bidra til å løfte fagskolesektoren.

Lav kostnad og høy etterspørsel

Skjevfordelingen mellom universitets- og høgskolesektoren og fagskolene illustrerer Skau ved å vise til NHOs kompetansebarometer. Dette er en undersøkelse av kompetansebehovene i NHOs medlemsbedrifter, som ble gjennomført på tiende året høsten 2023.

– Resultatene som ble offentliggjort i februar, viser at det er en økning i antall bedrifter som rapporterer at behovet for kompetanse ikke er dekket. Samtidig ser vi at rekkefølgen av hva de trenger har vært lik i mange år. Det er størst behov for yrkesfaglig kompetanse på fagbrevnivå, dernest høyere yrkesfaglig utdanning og deretter kommer bachelor-, master- og doktorgrad, sier Skau.

Erlend Angelo

Prosentandelen av bedriftene som etterspør høyere yrkesfaglig utdanning, slik fagskolene leverer, har økt fra 53 til 68 prosent av de spurte i NHOs undersøkelse, ifølge Skau.

– Satsingen vi ber om er en forsvinnende liten del av statsbudsjettet, minner han om.

En fagskoleplass koster om lag 85.000 kroner i året.

– Prisen er lav, mens gevinsten er stor, mener Skau.

Nye plasser

Nylig ble det kjent at regjeringen bevilger midler til 500 nye fagskoleplasser, noe Skau og IE&FLT selvsagt setter pris på.

– Det kom litt ut av det blå for oss, men selvsagt en veldig gledelig nyhet. Men fremdeles ligger regjeringen godt bak lovnadene fra Hurdalsplattformen, minner Skau om.

Mer presist nærmer Støre-regjeringen seg halvparten av de 5.000 fagskoleplassene de lovet for perioden, og det er bare halvannet år igjen til valget.

– Men fagskolene trenger mer forutsigbarhet enn at regjeringen fra tid til annen finner nye studieplasser. Vi har i en årrekke tatt til orde for at de finansielle rammene må bedres, slik at det er mulig for fagskolene å drive det reelle utviklingsarbeidet som trengs sett opp mot behovet for kompetansen de leverer, sier Skau.

Dagens finansiering dekker kun to tredeler av hva studiene koster fra det offentlige i dag. Da blir det vanskelig å drive med kvalitetsarbeid, mener Skau.

NOKUT presiserer

Ifølge Kristian Bergh, kommunikasjonsrådgiver i NOKUT, er det nyanseforskjeller mellom NOKUTs rapport og hvordan Skau forstår den. 

– Vår anbefaling dreier seg om at det er læringsutbygget som bør være avgjørende for hvilket NKR-nivå en utdanning skal ligge på. Det må være opp til departementet å vurdere hvordan dette skal gjennomføres i praksis, skriver Bergh i en e-post.

Anbefalingen handler ikke om institusjonell status eller posisjon i utdanningssystemet, men altså om nivået på læringsutbyttet i høyere yrkesfaglig utdanning.

05.04.2024