kai.hovden@lomedia.no
Midt i et vernet våtmarksområde ligger fabrikken til Ekornes Beds AS. I senere tid er kanskje Ekornes-navnet mest knyttet til stolene som selges under navnet Stressless, men som med en del annet, startet også dette eventyret i senga. I Fetsund er det madrasser og senger under merkenavnet Svane som produseres.
DET BLANDES: Fem forskjellige kjemikalier blandes etter en spesiell oppskrift i et blandekar med roterende arm som rører massen. Slik sørger en for at alle kjemikaliene bindes godt sammen.
Kai Hovden
Vi har blitt invitert innenfor fabrikkportene av hovedtillitsvalgt og forbundsstyremedlem Atle Berntzen i IE&FLT. Sammen med 46 andre er han organisert på Møbeloverenskomsten, som utgjør en av de mindre grupperingene i det nye storforbundet.
GÅR HARDT TIL VERKS: En del av råvarene er hardt pakket når de kommer til fabrikken. Knuseren er god å ha for å bli kvitt eventuelle klumper.
Kai Hovden
Hvordan det har vært etter at Norsk Treindustriarbeiderforbund ble en del av Industri Energi i 2009, skal vi komme tilbake til. Men først må både fabrikken og historikken få sin plass.
Fjærene som ble til…
Hele starten på Ekornes-historien ligger i fjærproduksjon til møbelindustrien på Sunnmøre. Ifølge konsernets historikk startet Jens Ekornes fjærfabrikken med tre ansatte og maskiner fra Tyskland i 1934. 90 år senere er Ekornes Nordens største møbelprodusent. Hovedkontoret ligger fremdeles i Sykkylven, og derfra når de ut til 48 markeder verden over.
RÅSTOFF TIL PRODUKSJON AV GOD SØVN: Resultatet av de blandede kjemikaliene er fin og jevn blanding. Den trenger litt tid til å modne i et modningskar før den tas videre i produksjonen.
Kai Hovden
19 salgskontorer i 13 land, og mer enn 4.000 utsalgspunkter globalt, har i de seneste årene gitt selskapet en omsetning på mer enn fem milliarder kroner årlig. Fabrikkene er lokalisert i Norge, USA, Thailand og Litauen, og av de rundt 3.000 ansatte, finner du altså 63 i Fetsund.
FULL KONTROLL: Herfra kontrolleres blant annet oljepumper, flytting av blanding mellom oppbevaringskar og styring av blandekar.
Kai Hovden
Men hvorfor ville en møbelprodusent fra Sunnmøre etablere seg i Fetsund? Berntzen har svaret:
– Ekornes fant ut at de ville komme nærmere markedet, som den gang stort sett var Norge og Sverige. Frakt av møbler er og var dyrt, på grunn av volumet. Så fant de ut at de kunne få gratis tomt her, og du vet jo hvordan møringer er.
STOLTE AV PRODUKTET: Ilirjan (t.v.) og Dragan viser stolt frem produksjonen av IntelliGel.
Kai Hovden
Flytting ble det i 1969, uten at noen så ut til å bry seg stort om at fabrikken ble etablert i et svært flomutsatt område.
– Men de stolte nok ikke helt på østlendingene, så derfor flyttet like gjerne noen fra Ekornes-slekten ned for å styre det hele, forteller Berntzen.
ERFARING OG EKSPERTISE: Tre fast ansatte er viktige brikker i produksjonen av IntelliGel. Med sin lange erfaring og ekspertise passer de på at produksjonen er i tråd med kvalitetskravene. Her er det Steinar som sjekker varene.
Kai Hovden
Med egne hus inne på fabrikkområdet gjaldt det å skape litt hjemmefølelse for Ekornes-familien.
– En av dem var så glad i ørret at han fikk laget tre ørretdammer her på området. Så reiste han til Vestlandet, hentet yngel og satte den ut. Det han ikke hadde tatt med i beregningen, var måkene. Det endte med ny tur etter yngel og nett over dammene, sier Berntzen.
IKKE PRINSESSE, MEN...: Alden utfører en egen form for kvalitetskontroll - uten ert. Ut fra uttrykket å dømme er alt i orden.
Kai Hovden
Han er selv oppvokst noen steinkast fra fabrikken, og innrømmer at ungguttene i nabolaget titt og ofte var nede for å forsøke seg på tjuvfiske i Ekornes-dammene.
– Som regel ble vi tatt, sier Berntzen.
PÅ MED TREKK: IntelliGel-systemet er vanskelig å håndtere ut av maskinen, dersom det ikke legges på stoff. Kanskje i likhet med gelé du kjenner fra kjøkkenet.
Kai Hovden
Hemmeligheten i kjelleren
Sammen med Alden Husanovic, kvalitets- og HMS-leder på fabrikken, viser Berntzen rundt. Første stopp er der det blå gullet blir produsert, i en kjeller hvor Sigmund Ekornes, hjernen bak maskinen som produserer IngelliGel (se faktaboks), gjemte seg unna får å skape et industrieventyr.
FJÆRER: Du finner fremdeles spor av selve opphavet til Ekornes Beds, nemlig fjærer. Men de produseres ikke lenger av selskapet selv. Fjærer leveres i rull for å spare på både transportkostnader og lagringsplass.
Kai Hovden
Selv om det er vidåpne dører inn til maskinen i kjelleren i dag, er dette det eneste stedet i fabrikken det ikke er fritt frem for fotografen. Men historien får vi.
– Selve gelen er et amerikansk patent vi har kjøpt rettigheter til, mens maskinen som produserer IntelliGel ble til i Sigmund Ekornes’ hode, forteller Berntzen.
FYLLER OG SYR: Serhi, lengst fra kamera, og Gøran i aksjon. Her får madrassene trekk, som forsegles med søm i enden.
Kai Hovden
Og dette med hodet til Sigmund mener han bokstavelig. Det har seg nemlig slik at han konstruerte maskinen sent i karrieren, da han egentlig kunne valgt å trappe ned og for eksempel bruke tiden på å spille golf.
– I stedet valgte Sigmund altså å skape dette. Maskinen er bygget uten en eneste tegning – han hadde alt i hodet. Det ble jo på sikt et problem som måtte luftes for ham. Vi måtte ha tegninger på maskinen dersom det skulle skje noe med Sigmund, men han nektet å tegne den. Etter intenst påtrykk sa han til slutt ja, under forutsetning av at en annen på fabrikken tegnet mens han forklarte, sier Berntzen.
AVRULLING: Ved hjelp av en avruller, sender Sanela posefjærer til liming.
Kai Hovden
Ifølge IE&FLTs mann på fabrikken er Ekornes-slekten unik. Det ser ut som om hver og en har sine talenter, og slik var det også for brødrene Sigmund som drev fabrikken i Fetsund og Jens Petter som var sjef på Ikornnes. Mens Sigmund var det tekniske talentet, hadde Jens Petter sine forser innen salg og markedsføring – altså et godt team. Men nå er familien ute, og det er et kinesisk konsern som eier fabrikken.
– Det er selvsagt en sorg for oss, slår Berntzen fast.
DET LIMES: Morten, nærmest i bildet, og Muin limer side- og endekarmer rundt posefjærinnlegg. Topplaten limes på i neste steg, før hele madrassen settes i press for å sørge for at alle komponentene sitter godt sammen.
Kai Hovden
Inkluderende ledelse
I skrivende stund har Berntzen jobbet 33 og et halvt år ved fabrikken. Ledere har kommet og gått, og så lenge Ekornes var involvert, var også de ansatte involvert.
– Første gang jeg var på Ekornes-fabrikken på Ikornnes, kom Arve Ekornes som den gang var sjef for produktutvikling på Stressless. Han visste hvem jeg var da jeg kom inn, og jeg kom ikke videre fra kontoret hans før vi hadde snakket om Svane-madrasser i en time. Selv var jeg bare tillitsvalgt og satt i bedriftsstyret. Ekornes-familien lyttet til de ansatte og brukte kompetansen deres. Det har nok vært deres forse, mener Berntzen.
SKUMPLAST: Dette moderne anlegget produserer skumplast hos Ekornes Beds.
Kai Hovden
Salg og flere lederskifter førte til at det gikk trådt med fabrikken i en periode. Men i dag er den inkluderende tankegangen og respekten for produksjonsarbeidernes kompetanse og kunnskap tilbake, ifølge Berntzen.
– Vi har fått på plass en ledelse og struktur som har snudd den negative utviklingen. Daglig leder Pål Aage Nordahl har en stor del av æren for det. Han setter samarbeid med de ansatte høyt, og nå foregår mye av produktutviklingen lenger ned i linjen. Samtidig er han klar og tydelig dersom noe ikke fungerer, og vi har også endret strategien innen salg. Kort fortalt betyr det at vi har kuttet ut det som er nederst i markedet, hvor du konkurrerer på pris, og heller rettet oss inn mot high end, forteller Berntzen.
MER SKUMPLAST: Alden forklarer hvordan produksjon av skumplast foregår.
Kai Hovden
Alden Husanovic beskriver Nordahl som en ydmyk og smart leder.
– Men jeg har jo bare vært her i 16-17 år, flirer han.
– I løpet av den tiden har jeg allerede sett fire-fem ledere komme og gå. Ingen av dem har vært som Pål Aage, utdyper Husanovic.
SKUMKONTROLL: John Idar Berntsen overser produksjonen av skumplast. Det innebærer blant annet nøyaktig måling.
Kai Hovden
Lederstilen innebærer også at det er gode vilkår for fagorganisering, og her ser Husanovic og Berntzen helt klart nye muligheter etter at IE&FLT så dagens lys.
SKUMPLAST IGJEN: Det er ikke mange skumplastprodusenter igjen i Norge, men hos Ekornes Beds i Fetsund styrer de denne produksjonen selv. Her ser du Atle og Alden på mellomlageret med Intelligel bokser klare for neste prosess på vei til ferdig produkt.
Kai Hovden
Kan organisere flere
– Jeg har hatt trua på dette hele veien og er sikker på at dette blir bra, sier Berntzen om det nye forbundet.
Han ønsker å jobbe for at tariffavtalene som tidligere hørte til FLT blir gjort gjeldende på fabrikken i Fetsund.
VED LIMBORDET: Elin limer deler til IntelliGel-bokser, men denne arbeidsstasjonen kan også brukes til liming av andre produkter.
Kai Hovden
– For meg er det viktig at også de som passer inn under avtalene for arbeidsledere eller tekniske funksjonærer her står i samme forbund som oss andre, sier han.
Per i dag er det flere som lukter på en overgang til IE&FLT, ifølge Husanovic og Berntzen.
Begge tror også de som tilhører de mindre grupperingene i gamle FLT vil finne seg godt til rette i det nye storforbundet.
I ENDEN AV LANGSPALTA: Her ser du Bjørn og Karin i enden av langspalta, som brukes til å spalte, kappe og renskjære sider og toppen av 15 meter lange skumplastblokker. Maskinen tar hele langveggen av dette store lokalet.
Kai Hovden
– Vi var akkurat like skeptiske som en del i FLT har vært da Norsk Treindustriarbeiderforbund skulle inn i Industri Energi, forteller Berntzen.
Men med dalende medlemstall, og mye av møbelindustrien flagget ut, var ikke valgene så mange. Treindustriarbeiderforbundet hadde blitt for lite til å klare seg på egenhånd.
– Men vi har beholdt identiteten i bransjen og har et eget rekrutterings- og utdanningsfond som bare tilhører oss. Jeg føler at vi har funnet vår plass i forbundet, hvor en egen samarbeidskomité for møbel har vært viktig, sier Berntzen.
FERDIG RULLET: Gode madrasser innebærer selvsagt volum. Gode metoder for pakking er derfor avgjørende for å få ned fraktkostnadene.
Kai Hovden
Selv har han vært en del av forbundsstyret de seneste to og et halvt årene.
– Jeg synes det har fungert veldig bra å bli en del av et stort forbund, og mye har jo vært opp til oss selv – som for eksempel å bruke muligheten med egen samarbeidskomité, sier han.
Der jobbe det stadig med å videreutvikle møbelområdet.
– Ansvaret ligger hos oss selv – det blir hva vi gjør det til. Min anbefaling til de som kommer fra FLT er å ta tak, og å ta litt plass. Det er ikke til å stikke under stol at for eksempel de fra olje og gass vet hvordan de skal ta plass i forbundet. Da må også vi andre kjenne vår besøkelsestid, minner Berntzen om.
FØRSTEKLASSES VARE: Et eksempel på hva som går ut til kundene fra fabrikken i Fetsund.
Kai Hovden
I tillegg tror både Husanovic og Berntzen at det nye storforbundet kan få ryddet en del i avtalerekkene, slik at folk kommer på riktig overenskomst. Og hos Ekornes Beds ser de i tillegg potensialet for å rekruttere flere nye medlemmer.
