kai.hovden@lomedia.no
Flisa er et tettsted i Åsnes kommune i Innlandet. I 2022 var det, ifølge Store norske leksikon, 1.738 innbyggere på Flisa. En av hjørnestensbedriftene på stedet er Orkla Health AS avdeling Flisa, som blant annet er verdensledende på tannstikkere i tre.
TEKNIKK OG KONTROLL: Tormod Skogheim og Frank Thobru har begge lang fartstid ved fabrikken. Tormod er den lokale Reodor Felgen som tar seg av teknikken, mens Frank sørger for at kvaliteten holder mål.
Kai Hovden
To av de som sørger for å opprettholde både denne posisjonen og den daglige driften er FLT-medlemmene Frank Thobru og Tormod Skogheim. Sistnevnte holder styr på teknisk avdeling og er fabrikkens Reodor Felgen, mens Thobru sørger for at kvaliteten er som den skal være.
Fra kammer til stikker
Flisa-fabrikken, som nå er en del av Orkla-konsernet, men tidligere var Jordan, har en lang historie å se tilbake på. Det hele startet i 1837 med Wilhelm Jordan, opprinnelig kammaker, som slo seg opp i Kristiania.
DOBBELTSPISSEDE: Fabrikken produserer også tannstikkere med spiss i begge ender.
Kai Hovden
– Med tiden utvidet han til å produsere børster, og de første tannbørstene til Jordan hadde naturbust. Busten var nok hentet fra enten gris eller villsvin, noe som også ble brukt i barberkoster. Og selvsagt ble den vasket til den store gullmedaljen først, forsikrer Thobru og Skogheim.
ENKETSPISSEDE: Ved produksjon av enkeltspissede stikkere, kuttes plank ned til lameller. Disse lamellene kuttes videre i plater som igjen freses til «tannstikker-kammer» - altså hele plater med 25 tannstikkere.
Kai Hovden
Vi er sikkert mange som har holdt en Jordan-tannbørste i hånden, om enn ikke med naturlig bust. Det som skulle bli Flisas varemerke, produksjon av tannstikkere, startet i Oslo i 1966 og ble senere i 1974 flyttet til Flisa.
– Fabrikken her på Flisa ble faset inn i 1968-69, forteller Thobru.
– Den gangen var det midler å hente via Distriktenes Utbyggingsfond, og fra før var det god kompetanse på å lage emner i tre her på Flisa. De ble brukt til blant annet gatekoster, malerkoster, barberkoster, hestebørster og liknende, så opprinnelsen til fabrikken er som trebearbeidingsbedrift, utdyper han.
Produserte for konkurrentene
De to FLT-medlemmene har fartstid helt tilbake til midten av 1980-tallet på fabrikken, og i 1986 ble den også kåret til Årets bedrift. Skogheim ble ansatt i januar 1987, mens Thobru startet i januar 1997.
FRA KLOSS TIL STIKKER: Fra denne klossen har dobbeltspissede tannstikkere blitt kuttet. Fabrikken bruker et kamerasystem, både til å kontrollere kvaliteten på tannstikkerne og til å se på kuttflaten.
Kai Hovden
– Og da fikk jeg gaven som ble delt ut i forbindelse med 150-års jubileet med på kjøpet. Det var et gavekort, en vinflaske fra en tannbørstemaskinleverandør med mer. En veldig god start, og jammen ble det ikke en fest også, minnes han.
På 90-tallet begynte fabrikken å produsere for et stort amerikansk selskap som het Oral-B, senere oppkjøpt av Procter & Gamble.
KONTROLLMERKER: Lamellene kontrolleres i et kamerasystem kalt Wood Eye. Områder med dårlig kvalitet merkes med sort, før de blir sortert ut av produksjonen.
Kai Hovden
– Vi laget tannstikkere for dem samtidig som tannbørsteproduksjon etter hvert ble stort her på Flisa. All produksjon av tannbørster ble samlet her, mens vi tidligere hadde produsert Colgate-børster og Oslo-fabrikken hadde stått for Jordan-børster. Samtidig var det jo litt merkelig at vi produserte tannbørster for vår største konkurrent, sier Thobru.
– Vi bidro til at Colgate kom inn på markedet med tannbørster. Så sa de opp avtalen og flyttet produksjonen til Kina. De er fremdeles vår hardeste konkurrent, utdyper Skogheim.
Mislykket flytting
Med god flyt i industrieventyret på Flisa, kom Jordan på tanker om å flytte produksjonen ut i verden på 2000-talet.
– Tannbørstene skulle produseres et annet sted, og valget falt på England. Her er det vel ingen som skjønner hva det skulle være godt for, sier Thobru.
PÅ LØPENDE BÅND: Pakking av tannstikkere på løpende bånd, før de kuttes opp til individuelle pakninger.
Kai Hovden
– Lønningene var lave i England, men de manglet den nødvendige kompetansen, skyter Skogheim inn.
Dermed gikk Jordan på et solid tap.
– De hadde sett for seg en stor gevinst ved å flytte produksjonen. Resultatet ble det motsatte – i minus, forteller Thobru.
KJENT SYN: Mange har nok sett slike pakninger på restauranter rundt om.
Kai Hovden
Men tannbørstene kom aldri tilbake til Flisa. Produksjonen ble flyttet til Asia, i likhet med hva Colgate valgte.
Nedgang og oppgang
Starten på det nye årtusenet ble tøff for fabrikken på Flisa. Avtalen med Procter & Gamble tok slutt, produksjon av både tannbørster og oppvaskbørster ble flyttet, og dermed ble også avdelingen som drev med sprøytestøp lagt ned.
EMBALLASJE: Det benyttes stadig mer papp fremfor plast i emballeringsprosessen på fabrikken. Men til disse bordpakningene for tannstikkere er det fremdeles plast som benyttes.
Kai Hovden
– Jordan prøvde også å bli kvitt tannstikkeproduksjonen mot slutten, men det var ingen andre som kunne ta over det volumet som produseres her. Folk kom blant annet fra Sveits for å se, men det lot seg ikke gjøre å flytte, forteller Skogheim.
Til slutt ble Jordan solgt til Orkla Lilleborg i 2012.
– Det var nok en guds lykke for vår del, og redningen for fabrikken her på Flisa, sier Skogheim og Thobru.
Salget ble et vendepunkt, og etter at Orkla tok over, har det gått jevnt og trutt oppover resultatmessig.
– En del nye produkter er tilført, og Orkla har nok en helt annen sans for det å produsere ting selv enn det Jordan hadde på slutten, mener Thobru.
NY LØSNING PÅ GANG: Skogheim viser her boksen som benyttes til dobbeltspissede tannstikkere. Den har hatt utfordringer med deformasjon, så en ny versjon skal være på vei.
Kai Hovden
Produksjon av Jif engangsvåtmopp og Lypsyl har vist seg å bli viktige produkter i tillegg til tannstikkene.
– Ser vi på bemanning over år, finnes det mer lystig lesing enn det. På det meste var det rundt 280 ansatte her. I dag ligger vi rundt 40, og mye skyldes nedbemanning i forbindelse med utflytting av produksjon, men også automatisering av produksjonen, forklarer Thobru.
ENKELTSPISSEDE: Her pakkes enkeltspissede tannstikkere. Produksjon av bordpakninger begynner med å fylle tannstikkere i en innerbeholder, som vi ser på bildet. Deretter settes en farget ytterdel med Jordan-logo utenpå innerdelen. Videre legges boksen opp i et blister, og et bakkort sveises til blisteret. Det ferdige produktet pakkes så inn i en eske med 12 stykker.
Kai Hovden
I en liten kommune som Åsnes vil det fremdeles si at tannstikkefabrikken er en hjørnestensbedrift.
Stikker, ikke pirkere
Ifølge de to FLT-erne er tannstikkere populært i hele Norden, og at det er stikker, er viktig.
– Her er det ikke snakk om slike runde cocktailpinner, eller tannpirkere, påpeker Skogheim.
SVEISEPROSESS: Tormod Skogheim sjekker at alt går riktig for seg når Lypsyl-pakningene sveises mot bakkortet.
Kai Hovden
Vi ber om en nærmere forklaring.
– Våre tannstikkere kan rengjøre mellom tennene på grunn av formen, og de skiller seg kraftig fra de runde tannpirkerne. Fibrene i treet bidrar til å rengjøre, og det ligger mer i formen enn at den tilsynelatende er trekantet, utdyper han.
Her er vi inne på bedriftshemmelighetsområdet, så vi lar stikkene ligge. Men noen tall på produksjonen kan vi ta med.
PÅ LØPENDE BÅND: Fabrikken produserer om lag 1,7 millioner enheter Lypsyl i året.
Kai Hovden
– Tannstikkeavdelingen produserer om lag én milliard tannstikkere i året, og forbruker rundt 1.000 kubikkmeter bjørk – eller cirka 40 vogntog, forteller Thobru.
PÅ LØPENDE BÅND: Fabrikken produserer om lag 1,7 millioner enheter Lypsyl i året.
Kai Hovden
Nesten alle maskinene på avdelingen er egenproduserte, takket være Skogheim og laget hans.
– Det er en del Felgen-maskiner her ja, innrømmer Skogheim.
INGEN TØRRE LEPPER: Det bør være langt mellom de sprukne leppene på Flisa.
Kai Hovden
I tillegg produseres det et par millioner pakninger av Jif engangsvåtmopp årlig, den også på egenprodusert linje, og like mange av Lypsyl.
Riktig råstoff
Det er bjørk som brukes i tannstikkene, og den må være rettvokst, ifølge Thobru og Skogheim.
– Det meste av bjørkeråstoffet kommer fra Sverige, og skyldes at svensker og finner har dyrket frem rettvokst bjørk. I Norge bruker vi stort sett bjørk til ved, men vi ser at det har blitt en litt annen holdning gjennom årene. Det betyr at vi er i ferd med å få på plass noen norske leverandører også.
PRODUKSJON AV MOPP: Jif engangsvåtmopp er et viktig produkt for fabrikken på Flisa. Her ser du de ulike lagene i ferd med å bli satt sammen.
Kai Hovden
Bjørka kultiveres ved at små greiner kuttes av mens den vokser. Kronen får vokse opp, og ved å gjøre dette, unngår vi såkalt tverrved.
– Områder med tverrved har svakere struktur og vil føre til at tannstikkene knekker, forklarer Skogheim.
Bjørkeråstoffet benyttes til å produsere både enkelt- og dobbeltspissede tannstikkere på Flisa, og det er i fresingen de store hemmelighetene ligger.
FERDIG PAKKET: Mopper klare for norske hjem, ferdig pakket.
Kai Hovden
– Den prosessen viser vi helst ikke frem, sier de to karene.
Kvalitetskontroll, ved blant annet bruk av automatiske kamerakontroller, kom på plass allerede for mange år siden.
– Vi har kommet ganske langt i å ta dette i bruk, og Tormod (Skogheim) har drevet mye med programmering av dette utstyret, forteller Thobru.
Profilene skannes, og resultatet sammenliknes med en referanse som er lagt inn i systemet.
– Er avviket for stort, kastes varen ut, sier Skogheim.
En kombinasjon av kompetanse utviklet over tid, og ikke minst en egen evne til å produsere og videreutvikle maskinparken, har gitt Flisa-fabrikken sin unike posisjon. Og det ser ikke ut til å være noen konkurrenter i horisonten som kan ta opp kampen med dem heller.
